Franz Overbeck
| Franz Overbeck | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 16. nov. 1837[1][2][3][4] St. Petersburg | ||
| Død | 26. juni 1905[1][3][4] (67 år) Basel | ||
| Beskjeftigelse | Skribent, teolog, universitetslærer, filosofihistoriker, religionshistoriker | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Georg-August-Universität Göttingen Friedrich-Schiller-Universität Jena Humboldt-Universität zu Berlin Universitetet i Leipzig | ||
| Ektefelle | Ida Overbeck | ||
| Nasjonalitet | Det russiske keiserdømmet | ||
| Gravlagt | Wolfgottesacker | ||
| Medlem av | Burschenschaft Hannovera Göttingen | ||
| Utmerkelser | Æresdoktor ved Universitetet i St. Andrews | ||
| Arbeidssted | Friedrich-Schiller-Universität Jena Universitetet i Basel | ||
| Signatur | |||
 | |||
Franz Camille Overbeck (født 16. november 1837 i St. Petersburg, død 26. juni 1905 i Basel) var en tysk kirkehistoriker og professor ved Universitetet i Basel. Han er også kjent som venn av Friedrich Nietzsche.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Franz Overbeck var sønn av den tyske kjøpmannen Franz Heinrich Herrmann Overbeck og Jeanne Camille Cerclet, som var født inn i en fransk familie i St. Petersburg. Han vokste opp først i St. Petersburg, og siden i Paris, før han i 1850 flyttet til Dresden. Han studerte evangelisk teologi ved universitetene i Leipzig, Göttingen, Berlin og Jena. I 1859 fikk han doktorgraden, og habiliterte seg med en avhandling over Hippolyt fra Roma i 1864. Som student sluttet han vennskap med historikeren Heinrich von Treitschke.
Karriere
[rediger | rediger kilde]I 1870 ble Overbeck professor i nytestamentlig eksegese og kirkehistorie ved Universitetet i Basel, hvor han ble værende resten av sin karriere. Inntil 1875 bodde han i samme hus som professorkollegaen Friedrich Nietzsche. De to sluttet et varig vennskap, som blant annet ga seg utslag i en omfattende brevveksling.
Som tilhenger av Ferdinand Christian Baurs historiske teologi sto Overbeck kjølig overfor tidens teologiske hovedstrømninger. Hovedverket hans er Über die Christlichkeit unserer heutigen Theologie, hvor han hevdet at teologien ikke hadde noe med Kristi opprinnelige idéer å gjøre. Den sanne urkristendommen hadde ifølge Overbeck stått i motsetning til all historie, kultur og vitenskap. Derfor var en vitenskapelig «teologi» en umulighet. I skriftet kritiserer Overbeck både den konservative (apologetiske) teologien, som beror på dogmatiske trossetninger, og den liberale teologien, som vil bringe orden i forholdet mellom tro og viten. Ifølge Overbeck misforstår begge retninger kristendommens vesen, som utelukker enhver form for viten.
I 1889 oppsøkte Overbeck Friedrich Nietzsche i Torino, etter å ha blitt foruroliget over et brev Nietsche hadde skrevet til Jacob Burckhardt. I Torino fant han Nietzsche rammet av sinnssykdom. Han bragte ham med seg tilbake til Basel, hvor Nietzsches familie kunne overta ansvaret for ham. Senere kom Overbeck til å stå svært kritisk overfor Nietzsches søster Elisabeth Förster-Nietzsche og hennes forvaltning av Nietzsches etterlatte papirer gjennom Nietzsche-arkivet. Derfor nektet han også å utlevere sin egen korrespondanse med Nietzsche til arkivet.
Overbeck trådte tilbake fra professoratet i 1897, etter lengre tids sykdom. Hans etterlatte papirer ble redigert av eleven Carl Albrecht Bernoulli.
Overbecks tanker har vært av betydning for blant andre Karl Barth, Karl Löwith og Moses Finley.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 45969, oppført som Franz Camille Overbeck[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Franz Camille Overbeck, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id overbeck-franz-camille, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6bw0dpt, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]